Den første måneden i det Hellige barmhjertighetens år

eng tiengvn
De15Den hel­li­ge barm­hjer­tig­he­tens år har høy­ti­de­lig begynt med åpnin­gen av den Hel­li­ge døren i St. Peters basi­li­ka 8. desem­ber 2015 av pave Frans. Til ste­de i begi­ven­he­ten var også pave eme­ri­tus Bene­dikt XVI. Den­ne barm­hjer­tig­he­ten kom­mer først og fremst fra Gud Fade­ren som send­te sin Sønn Jesus Kris­tus til ver­den. Jule­evan­ge­li­et (Luk 2,1–20) som vi alle er kjent med og høy­ti­de­lig for­be­re­der oss til å fei­re, for­tel­ler oss nøy­ak­tig og detal­jert om hvor­dan Davids by, Bet­le­hem, først huset Guds nåde og tok bolig i blant oss men­nes­ke.

Hand­ling: Advents­ti­den invi­te­rer oss til å reflek­te­re på det Gud gjor­de for oss men­nes­ker, at Gud selv ble men­nes­ke som vi dog uten synd. Gud gjor­de det­te for å slet­te det men­nes­ke­ne har syn­det, mot Han, mot våre med­men­nes­ke og mot seg selv.

Reflek­sjon: Vi min­nes Regn­buen under Noahs tid, hvor men­nes­ke­nes livs­stil var kun foku­sert på synd, at Gud i sin vre­de vil­le utryd­de ver­den. For en Ska­per (Gud) som måt­te kom­me til den­ne avgjø­rel­sen, å utryd­de ska­per­ver­ket (ver­den) er ingen lett beslut­ning. Og i 40 dager her­jet vind, storm og tor­den ver­den så mye at syn­den druk­net sam­men med res­ten av livs­tegn. Hel­dig­vis var ikke alt for­svun­net. Av Guds barm­hjer­tig­het red­det han Noahs fami­lie fra synde­flo­den. Og ved Noahs tro­fast­het og mild­het var det at men­nes­ke­ne kun­ne leve til dagen i dag og for­hå­pent­lig­vis man­ge år frem­over. Gud lovet ald­ri mer å utryd­de ver­den med sin vre­de og regn­buen er tegn på den­ne pak­ten. I synde­flo­den bur­de men­nes­ke­ne blitt ren­set for synd, og men­neske­slek­ten etter Noah bur­de være synd­frie. Det vi vet, er at men­nes­ke­nes tan­ker har svak­he­ter! Der­med kom syn­den til­ba­ke i det men­nes­ke­ne utvik­let seg. Hov­modstan­ker, grå­dig­het, sja­lu­si, makt og pen­ger, slad­der og bak­snak­king gjør at men­neske­slek­ten igjen går til­ba­ke til sine feil­ta­kel­ser. Den­ne gan­gen blir vi ikke bare ren­sen med vann (synde­flo­den), men av den hel­li­ge Ånd og Tro­en på Jesus Kris­tus.

Etter­tan­ke: Hva kan jeg gjø­re for å få mer til­litt til Gud? Hvor­dan ser jeg jule­evan­ge­li­ets bud­skap i dagens sam­funn? Hva er min svak­het? Hva er mine ster­ke sider? Har jeg hov­modstan­ker? Er jeg grå­dig? Hvor ofte er jeg sja­lu på and­re? Har jeg begjær på makt? Er jeg sla­ve for pen­ger? Slad­re jeg mye? Bak­snak­ker jeg and­re og opp­høy­er jeg med selv?

Bønn: Jeg øns­ker av hele mitt hjer­te å els­ke deg Gud av hele mitt hjer­te og hele mitt sinn, så sant hjel­pe meg og els­ke mine fami­lie­med­lem­mer, slek­ter, ven­ner, bekjen­te og mine med­men­nes­ker som jeg møter i min hver­dag. Lær meg og gi meg mot til å til­gi folk som har såret meg, som så man­ge gan­ger jeg har såret deg min Gud. Til­gi meg mine feil­ta­kel­ser og mine syn­der.

Gjer­ning: Jeg skal gi et smil til alle jeg kjen­ner, for det uttryk­ker gle­de. Jeg skal respek­te­re and­re, for det lærer meg å respek­te­re deg min Gud. Jeg skal be for and­re, for ved å be for and­re skjen­ker Du meg en stør­re nåde. Jeg skal besø­ke Deg mer i Her­rens hus i min hver­dag, så at du ikke blir ensom. Jeg skal være gav­mild får det lærer meg neste­kjær­lig­het.

Share