palmesondagPalme­søn­dag inn­le­der den stil­le uke. Nav­net knyt­ter seg til evan­ge­li­ets for­tel­ling om Jesu inn­tog i Jeru­sa­lem, der han ble mot­tatt med gle­des­rop (hosi­an­na) og folk strød­de palme­gre­ner foran ham på vei­en (Mark 11, 1–10). Fei­rin­gen av palme­søn­dag har sin opp­rin­nel­se i Jeru­sa­lem på 500-tal­let. Da had­de det utvik­let seg en prak­sis med å sam­les på Olje­ber­get. Etter les­nin­gen av evan­ge­li­et gikk de tro­en­de i pro­se­sjon inn i byen. Den­ne prak­si­sen spred­te seg i hele øst­kir­ken.

I deler av ves­ten, som Spa­nia og Frank­ri­ke, fikk sam­ti­dig de som for­be­red­te seg for dåpen, lære ord­ly­den i tros­be­kjen­nel­sen og deres ører ble sal­vet. Evan­ge­li­et som ble lest til det­te ritua­let, var Joh 12,1–25, som både for­tel­ler om Marias sal­ving av Jesus i Beta­nia og Kris­ti tri­um­fe­ren­de inn­tog i Jeru­sa­lem. På 600 og 700-tal­let begyn­te fol­ket først i liten måle­stokk å dra­ma­ti­se­re evan­ge­li­ets ord ved å brin­ge med grei­ner til kir­ken ved den­ne sere­mo­ni­en og rop­te Hos­an­na, selv om det så vidt vi vet ikke var før på 800- tal­let at pro­se­sjo­ner med palme­gre­ner ble inkor­po­rert i litur­gi­en.

Pro­se­sjo­ne­ne ser ut til å ha blitt svært utbredt fra 900-tal­let og frem­over. Men de er ikke bevit­net i den pave­li­ge litur­gi­en før på 1000-tal­let, og selv da var de tem­me­lig beskjed­ne — paven del­te ut gre­ner i et kapell i Late­ra­net, og der­et­ter gikk de i en kort pro­se­sjon til selve basi­li­ka­en. Men i selve Roma var sere­mo­ni­en mind­re beskje­den. Fol­ket sam­let seg uten­for byen, og etter at palme­grei­ne­ne had­de blitt vel­sig­net, gikk de i pro­se­sjon til et kors som var reist for anled­nin­gen, og der­et­ter fort­sat­te de vide­re inn i byen. Ved bypor­ten ble pro­se­sjo­nen hilst med “Glo­ria laus”, og i noen til­fel­ler had­de bis­ko­pen pri­vi­le­gi­et å slip­pe fri noen fan­ger. Etter at alle had­de gått inn i kir­ken, ble mes­sen fei­ret og evan­ge­li­et om Kris­ti lidel­se ble lest.

Den romers­ke litur­gi­en aner­kjen­te ikke den­ne mer over­strøm­men­de for­men å fei­re palme­søn­dag på før ved pave Pius XIIs reform av den stil­le ukes litur­gi i 1955. De revi­der­te for­skrif­te­ne inklu­der­te for førs­te gang menig­he­ten i pro­se­sjo­nen og fore­skrev at vel­sig­nel­sen skul­le skje uten­for kirke­byg­nin­gen. Pro­se­sjo­nen skal være vår hyl­lest til Kris­tus som kon­ge. Vi føl­ger ham i pres­tens skik­kel­se, med gre­ne­ne i våre hen­der som vit­nes­byrd om vår kjær­lig­het og tro­skap.

Share