St Johannes — Apostel og Evangelist

Den hel­li­ge evan­ge­lis­ten Johan­nes (~6-~100)

Minne­dag: 27. desem­ber

stjohannes22100 Skyts­hel­gen for teo­lo­ger, funk­sjo­næ­rer, nota­rer, bil­led­hog­ge­re, male­re, skri­ve­re, for­fat­te­re, bok­hand­le­re, bok­tryk­ke­re, bok­bin­de­re, papir­fab­ri­kan­ter, vin­dyr­ke­re, slak­te­re, sal­ma­ke­re, glass­mes­te­re, speil­ma­ke­re, gra­vø­rer, lyse­stø­pe­re, kurv­ma­ke­re, for venn­skap, mot for­gift­nin­ger, brann­sår, fot­li­del­ser og epi­lep­si, mot hagl, for en god avling

Den hel­li­ge evan­ge­lis­ten Johan­nes (lat: Ioan­nes) ble født rundt år 6 i Bets­ai­da (i dag et-Tell) ved Gene­sa­ret­sjø­en. Han var sønn av Sebe­d­eus og Salo­me, som etter over­le­ve­rin­gen var en slekt­ning av Maria, Jesu mor. Johan­nes og hans eld­re bror, den hel­li­ge apos­te­len Jakob den Eld­re, voks­te opp i en from jødisk fami­lie, og var godt kjent med dati­dens teo­lo­gis­ke skrif­ter. Johan­nes var disip­pel av den hel­li­ge Johan­nes Døpe­ren sam­men med den hel­li­ge apos­te­len Andreas, bror til Simon, som sene­re fikk nav­net Peter. Før Johan­nes ble kalt til apos­tel var han fisker, og han og hans bror Jakob fikk kal­let til å føl­ge Jesus Kris­tus mens de satt og bøt­te garn (Mark 1,19–20). Jakob skal ha vært den elds­te og Johan­nes den yngs­te av apost­le­ne, rundt 25 år da han ble kalt av Jesus.

Brød­re­ne var nok av tem­pe­ra­ment lett­be­ve­ge­li­ge og opp­fa­ren­de, for Jesus ga dem til­nav­net Boaner­ges, «Tor­den­søn­ne­ne» (Mark 10,35–41; Luk 9,54–56). Da en sama­ri­tansk lands­by nek­tet å ta imot Jesus for­di han var på vei til Jeru­sa­lem, sa Jakob og Johan­nes: «Her­re, vil du at vi skal by ild fare ned fra him­me­len og for­tæ­re dem?», noe som anty­der en sterk tro, men impul­si­ve og liden­ska­pe­li­ge reak­sjo­ner. På den and­re side valg­te Jesus dem til, sam­men med Peter, å være med seg ved betyd­nings­ful­le anled­nin­ger som hans for­kla­rel­se på fjel­let Tabor og hans døds­kamp i Get­se­ma­ne, samt ved opp­vek­kel­sen av Jai­rus’ dat­ter.

Tra­di­sjo­nen har all­tid iden­ti­fi­sert Johan­nes som den navn­løse «disip­pel som Jesus els­ket», som lå ved Jesu bryst under den sis­te natt­verd, han som sto under kor­set som enes­te disip­pel og Jesus betrod­de sin mor, han som løp foran den eld­re og lang­som­mere Peter til gra­ven Påske­mor­gen, og som trod­de da ham så den tom, han som først gjen­kjen­te den opp­stand­ne Her­re ved Tibe­rias­sjø­en. Det er ingen grunn til å betvi­le den­ne tra­di­sjo­nen.

Johan­nes’ bror Jakob ble drept i kong Her­odes’ for­føl­gel­ser. I Apost­le­nes gjer­nin­ger opp­trer Johan­nes igjen sam­men med Peter ved hel­bre­del­sen av den lam­me mann ved den skjøn­ne tem­pel­port; han deler hans fan­gen­skap og drar sam­men med ham til de omvend­te i Sama­ria. Den hel­li­ge Pau­lus kal­ler Johan­nes sam­men med Peter og Jakob for søy­ler i Kir­ken i Jeru­sa­lem (Gal 2,9). Etter kors­fes­tel­sen tok han seg av Maria som en sønn som Jesus had­de bedt ham om, helt til hen­nes død mel­lom 50 og 54. Han del­tok på det førs­te apos­tel­kon­si­let i år 51, og lær­te der Pau­lus å kjen­ne.

Der­et­ter for­lot han som de and­re apost­le­ne Jeru­sa­lem for å brin­ge Kris­ti bud­skap ut i ver­den. Etter den kir­ke­li­ge over­le­ve­ring kom Johan­nes rundt år 69 til Efe­sos, og der­fra ledet han alle de syv kir­ke­ne som han tid­li­ge­re had­de grunn­lagt. I år 95 skal den ald­ren­de apos­tel ha blitt arres­tert av den gru­som­me kris­ten­for­føl­ge­ren kei­ser Domi­ti­an og for­vist til den gres­ke øya Patmos.

I føl­ge en lite tro­ver­dig legen­de fikk Domi­ti­an Johan­nes ført til Roma. Etter fle­re gru­som­me tor­tur­me­to­der befal­te kei­se­ren at Johan­nes skul­le kas­tes i en kje­le med koken­de olje, men oljen skal ha for­vand­let seg til et for­fris­ken­de bad. Beret­nin­gen om det­te unde­ret bred­te seg fort, og Domi­ti­an ble så full av angst at han sat­te Johan­nes fri og for­vis­te ham til Patmos. Min­net om det­te unde­ret «ved den latins­ke port» (ante Por­tam Lati­nam) ble fei­ret den 6. mai. Tro­lig var det­te egent­lig vig­sels­fes­ten for en Johan­nes­kir­ke på det­te ste­det.

Johan­nes satt på Patmos «for­di jeg har pre­ket Guds ord og båret vit­nes­byrd om Jesus» (Åp 1, 9). Her skrev han Åpen­ba­rings­bo­ken, Apo­ka­lyp­sen. Etter at Domi­ti­an (81–96) var død i år 96 og kei­ser Ner­va (96–98) had­de over­tatt, ble til­ta­ke­ne mot de krist­ne opp­he­vet og den land­flyk­ti­ge Johan­nes kun­ne igjen ven­de til­ba­ke til Efe­sos. Her ble han etter­føl­ger til den hel­li­ge bis­kop Timo­t­he­os, som var død, og her skrev han det fjer­de evan­ge­li­um og sine tre brev. Den hel­li­ge Hie­ro­ny­mus skrev at Johan­nes, da han var for gam­mel til å kun­ne pre­ke, gans­ke enkelt plei­de å si til fol­ket som had­de sam­let seg: «Mine barn, elsk hver­and­re». Da de spur­te hvor­for han all­tid sa det sam­me, svar­te han: «Det er Her­rens befa­ling, og hvis dere adly­der den, er det i seg selv nok».

Den hel­li­ge Irene­us av Lyon had­de som gutt kjent Poly­karp av Smyr­na, som døde i 155 eller 166, og han had­de for­talt Irene­us at Johan­nes lev­de i Efe­sos til kei­ser Tra­jans regje­rings­tid (98–117), og rundt år 101 (etter tra­di­sjo­nen den 27. desem­ber år 100), døde han i Efe­sos i meget høy alder, rundt 94 år gam­mel. Han ser ut til å ha over­levd alle apost­le­ne, og han er den enes­te av dem som med sik­ker­het døde en natur­lig død. Det er ikke over­le­vert noe tro­ver­dig om hans grav­sted eller hvor det ble av hans reli­kvi­er. Noen kil­der sier at han ble grav­lagt på borg­høy­den i Efe­sos, i alle fall ble det tid­lig bygd en grav­kir­ke der. Kei­ser Justi­ni­an (527–565) byg­de en basi­li­ka der. Vi hører om Johan­nes’ grav­kam­mer uten­for mure­ne i Efe­sos i 449, da den sene­re hel­li­ge pave Hila­ri­us gjem­te seg der etter å ha flyk­tet fra den såkal­te «Røver­syn­oden».

Johan­nes er kalt «Den gud­dom­me­li­ge», det vil si teo­log. Han skrev: «I begyn­nel­sen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud». Johan­nes’ evan­ge­li­um er for mys­ti­ke­re og poe­tis­ke sje­ler, ikke for peti­me­te­re og mate­ria­lis­ter uten ånd. Tra­di­sjo­nen at Johan­nes var for­fat­ter av det­te evan­ge­li­et stam­mer fra 100-tal­let, og selv om det er omdis­ku­tert, tror man i dag at han vir­ke­lig er for­fat­te­ren, eller at det muli­gens ble ned­skre­vet av en av hans disip­ler etter hans ord. Man­ge mener også at Johan­nes­evan­ge­li­et ble skre­vet av en grup­pe for­fat­te­re. Åpen­ba­rings­bo­ken er imid­ler­tid så anner­le­des i form og inn­hold at fors­ker­ne reg­ner det for usann­syn­lig at Johan­nes vir­ke­lig er for­fat­te­ren.

Johan­nes’ minne­dag er 27. desem­ber. Tid­li­ge­re ble han også fei­ret den 6. mai (ved Den latins­ke Port), førs­te gang nevnt i pave Hadri­an Is (772–95) sakra­men­ta­ri­um, men den­ne minne­da­gen ble strø­ket av Vati­ka­net i 1960. I øst min­nes han den 26. desem­ber, i Pale­sti­na den 29. desem­ber og av arme­ner­ne den 28. desem­ber. I Russ­land fei­res han den 8. mai. Men i de tid­ligs­te tider var det noe for­vir­ring om dato­en for hans fest; noen ste­der ble han fei­ret sam­men med den hel­li­ge Jakob den Yng­re, and­re ste­der synes det å ha vært en viss sam­men­blan­ding med Johan­nes Døpe­ren. Apos­te­lens «avrei­se» eller «opp­ta­kel­se» nev­nes i meno­lo­gi­et i Kon­stan­ti­no­pel og kalen­de­ren i Napo­li den 26. sep­tem­ber, som synes å ha vært betrak­tet som hans døds­dag.

Men fes­ten den 27. desem­ber er svært gam­mel. Den står i kalen­de­ren i Niko­me­dia på 300-tal­let sam­men med bro­ren Jakob den Eld­re, i Det syris­ke Bre­via­ri­um og i kalen­de­ren fra Kar­ta­go. I sin begra­vel­ses­tale for sin hel­li­ge bror Basi­li­os den Sto­re i 379 nev­ner den hel­li­ge Gre­gor av Nys­sa føl­gen­de fes­ter som ble fei­ret mel­lom jul og omskjæ­rings­fes­ten 1. janu­ar: De hel­li­ge Ste­fan, Peter (sene­re flyt­tet til juni), Johan­nes og til slutt Pau­lus (sene­re også flyt­tet til juni). Johan­nes’ fest står i vest­li­ge kalen­de­re fra 500- og 600-tal­let og i Roma i Vero­na-sakra­men­ta­ri­et fra 500-tal­let. Hans navn står i Mar­tyro­logi­um Roma­num.

Johan­nes avbil­des gjer­ne som en ung­dom, i alle fall i ves­ten, mens i øst blir han oftest avbil­det som olding. Hyp­pi­ge er også avbild­nin­ge­ne av Jesus på kor­set, med Maria på den ene siden og Johan­nes på den and­re. Hans sym­bol i kuns­ten er en ørn. Han blir også ofte vist med en kopp og en slan­ge, noe som viser til en legen­de som sier at han ble gitt for­gif­tet vin av en Dia­na-prest i Efe­sos, som utford­ret ham til å svel­ge den uten å bli ska­det. Men Johan­nes vel­sig­net den, og da kom gif­ten frem i form av en slan­ge og han kun­ne drik­ke vinen.

Noen ste­der blir det vel­sig­net vin på hans minne­dag. Den blir rakt frem med orde­ne: Bibe amo­rem Sanc­ti Ioan­nis! «Drikk den hel­li­ge Johan­nes’ kjær­lig­het!» At han er skyts­hel­gen for vin­bøn­der, stam­mer fra legen­den om den for­gif­te­de vinen. I mid­del­al­de­ren var han også skyts­hel­gen for lyse­stø­per­ne, uten dem ble det ikke noe lys i stu­ene.

Se en side med bil­der av Johan­nes.

Kil­der: Att­wa­ter (dk), Attwater/John, Attwater/Cumming, Far­mer, Jones, Bent­ley, Hal­lam, Lodi, But­ler (XII), Bene­dic­ti­nes, Dela­ney, Bun­son, Engel­hart, Schnitz­ler, Schauber/Schindler, Melchers, Gorys, Dammer/Adam, KIR, CE, CSO, Patron Saints SQPN, Info­cat­ho, Bautz, Hei­li­gen­lexi­kon — Kom­pi­la­sjon og over­set­tel­se: p. Per Einar Odden — Sist opp­da­tert: 2004-04-14 11:05
Share

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.