St Johannes på Hans Nielsen Hauges grunn

standard_hauge_hans_nielsenNår Den katolske kirke skal etablere ny menighet i Groruddalen, kan veien synes lang til Hans Nielsen Hauge. Mange vil kanskje se flere motsetninger enn sammenhenger. Sett fra et tradisjonelt pietistisk synspunkt
vil vår katolske Kirke kunne representere klerikalisme fra Sentral-Europa, mens Hauge er legmannen som maner til opprør mot en
luthersk prestestand som har sviktet sitt kall. Det kan kanskje være noe i alt dette, men i det virkelige liv er det mer
sammensatt enn som så. For når vi begynner å se inn i historien finner vi interessante
møtepunkt mellom den bevegelsen Hauge startet og vår egen Kirke, -møtepunkt som spenner over både tid og rom, og som er verdt å nevne når
vi som ny menighet skal finne vår plass her i Groruddalen.

En inkluderende tro

Den høyreiste bautaen utenfor Bredtvet kirke er reist til minne om Hauge som bodde
på den gården der kirken ligger i dag. Allerede her kan vi kjenne et historisk sus: Bredtvet Ødegård sto nemlig så sent som i 1560 oppført
som gods under Hovedøya Kloster, og stedet har dermed dype røtter fra katolsk tid. Hauge kjøpte gården i 1817, og bodde her fram til sin død i 1824, han døde bare 53
år gammel. Under relieffet av
Hauge som er satt inn i bautaen
leser vi:

”JEG HAR SVORET GUDS AAND LYDIGHET
OG HAN HAR HJULPET MIG AT BLIVE
MIT FORSÆT TRO”.

Hauge ivret for en tro som skulle leves ut i det daglige liv. Han la vekt på en livsførsel
som satte andres vel fremst, og som ikke søkte sitt eget. Han advarte mot egennyttighed, og
så broderskapet som en grunnleggende kristen horisont for både tro og handling.
Likhetsidealet sto sterkt, og sammen med den fellesskapstanken. Hauge holdt fram en
åpenhet overfor alle mennesker, og hadde en økumenisk holdning som inkluderte
både troende og de som stod fjernt fra kristenheten.

Her er det lett å se nærheten til vår egen Kirkes lære, der nettopp fellesskapet
står som ramme for den individuelle tro. Når vi som katolsk kirkesamfunn er etablert
i Groruddalen, er fellesskapstanken noe som strekker seg ut over bare samhørighet
innenfor egen menighet. Vi er også kalt til å se oss selv i enhet med troende i de andre
kirkesamfunn, og med alle beboere i dalen vår. Dette var også Hauges grunnholdning, og
han gikk lenger enn defleste i sin samtid for å møte mennesker som kanskje ikke sto troen nærmest.

Katolsk mystikk

Hvor hentet så Hauge næring til sin tro fra? Han leste flittig Luthers skrifter,
sammen med Pontoppidans ”Sandhed til Gudfrygtighed”. Men han leste også skrifter
av Johann Arndt (1555-1621) hvor han hentet åndelig næring, og her preges
tekstene av indre fromhet som i sin tur var rotfestet i katolsk mystikk.
Dette førte Hauge inn i litteratur som dateres tilbake til 13-hundretallet.
Boken ”Thauleri Omvendelses-Historie” fikk Hauge utgitt i 1798, akkurat som
Pontoppidan og Arndt hadde gjort før ham. Dette var fortellingen om lekmannen
som kommer til mesteren, og som til slutt blir mesterens lærer. Denne type
historie gav nok Hauge god grunn for sitt eget misjonsprosjekt, med sin kritikk
av læreren som ikke lever det han lærer, men den dypereliggende tematikken
var likevel hjertets omvendelse og nødvendigheten av å bære i seg en
levende, virksom tro. Bare slik kunne det gode vinne frem, og jo flere
som gikk sammen for å fremme den gode sak, jo større ville sjansene være for
å lykkes. ”Naar vi gaar frem i det Gode, da taber det Onde Magten” skrev Hauge i 1803.

Et forbilde for vår tid?

Hans Nielsen Hauge fremmet inderligheten i troens liv. I all sin forskjellighet
finner vi likevel paralleller til vår egen Kirke, som nettopp i år feirer
det som er kalt Troens År. Dette året er jo ment å fremme nettopp en virksom
og dyptgripende tro, akkurat som Hauge søkte i sin samtid. Det kan derfor være
fint å lese skrifter både om og av Hauge, og slik kunne la oss inspirere til
iver for troens dybde i eget liv og utbredelse i vårt samfunn. Vi gir siste
ord til Hauge selv, hvor han i boken ”Den Christelige Lære” oppmuntrer sine
trosfeller, både i sin samtid og i våre dager:

Men det maa dog skee,og bør flittig grundes paa,
hvorledes vi skal lade vore gode Gierninger
sees for Menneskene, saa Lyset skinner,
at enhver kan se Guds
Kierligheds Magt i oss…

av: p. Haavar Simon Nilsen
Referanse: Hans Nielsen Hauge – norsk legpredikant – Store Norske Leksikon

Share

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.