St Johannes på Hans Nielsen Hauges grunn

standard_hauge_hans_nielsenNår Den katols­ke kir­ke skal etab­le­re ny menig­het i Gro­rud­da­len, kan vei­en synes lang til Hans Nielsen Hau­ge. Man­ge vil kan­skje se fle­re mot­set­nin­ger enn sam­men­hen­ger. Sett fra et tra­di­sjo­nelt pie­tis­tisk syns­punkt
vil vår katols­ke Kir­ke kun­ne repre­sen­te­re kle­ri­ka­lis­me fra Sen­tral-Euro­pa, mens Hau­ge er leg­man­nen som maner til opp­rør mot en
luthersk preste­stand som har svik­tet sitt kall. Det kan kan­skje være noe i alt det­te, men i det vir­ke­li­ge liv er det mer
sam­men­satt enn som så. For når vi begyn­ner å se inn i his­to­ri­en fin­ner vi inter­es­san­te
møte­punkt mel­lom den beve­gel­sen Hau­ge star­tet og vår egen Kir­ke, -møte­punkt som spen­ner over både tid og rom, og som er verdt å nev­ne når
vi som ny menig­het skal fin­ne vår plass her i Gro­rud­da­len.

En inklu­de­ren­de tro

Den høy­reis­te bau­ta­en uten­for Bred­tvet kir­ke er reist til min­ne om Hau­ge som bod­de
på den går­den der kir­ken lig­ger i dag. Alle­re­de her kan vi kjen­ne et his­to­risk sus: Bred­tvet Øde­gård sto nem­lig så sent som i 1560 opp­ført
som gods under Hoved­øya Klos­ter, og ste­det har der­med dype røt­ter fra katolsk tid. Hau­ge kjøp­te går­den i 1817, og bod­de her fram til sin død i 1824, han døde bare 53
år gam­mel. Under reli­ef­fet av
Hau­ge som er satt inn i bau­ta­en
leser vi:

JEG HAR SVORET GUDS AAND LYDIGHET
OG HAN HAR HJULPET MIG AT BLIVE
MIT FORSÆT TRO”.

Hau­ge ivret for en tro som skul­le leves ut i det dag­li­ge liv. Han la vekt på en livs­før­sel
som sat­te and­res vel fremst, og som ikke søk­te sitt eget. Han advar­te mot egen­nyt­tig­hed, og
så bro­der­ska­pet som en grunn­leg­gen­de kris­ten hori­sont for både tro og hand­ling.
Lik­hets­idea­let sto sterkt, og sam­men med den fel­les­skaps­tan­ken. Hau­ge holdt fram en
åpen­het over­for alle men­nes­ker, og had­de en øku­me­nisk hold­ning som inklu­der­te
både tro­en­de og de som stod fjernt fra kris­ten­he­ten.

Her er det lett å se nær­he­ten til vår egen Kir­kes lære, der nett­opp fel­les­ska­pet
står som ram­me for den indi­vi­du­el­le tro. Når vi som katolsk kirke­sam­funn er etab­lert
i Gro­rud­da­len, er fel­les­skaps­tan­ken noe som strek­ker seg ut over bare sam­hø­rig­het
innen­for egen menig­het. Vi er også kalt til å se oss selv i enhet med tro­en­de i de and­re
kirke­sam­funn, og med alle bebo­ere i dalen vår. Det­te var også Hau­ges grunn­hold­ning, og
han gikk len­ger enn defles­te i sin sam­tid for å møte men­nes­ker som kan­skje ikke sto tro­en nær­mest.

Katolsk mys­tikk

Hvor hen­tet så Hau­ge næring til sin tro fra? Han les­te flit­tig Luthers skrif­ter,
sam­men med Pont­oppi­dans ”Sand­hed til Gud­fryg­tig­hed”. Men han les­te også skrif­ter
av Johann Arndt (1555–1621) hvor han hen­tet ånde­lig næring, og her pre­ges
teks­te­ne av ind­re from­het som i sin tur var rot­fes­tet i katolsk mys­tikk.
Det­te før­te Hau­ge inn i lit­te­ra­tur som date­res til­ba­ke til 13-hundre­tal­let.
Boken ”Thau­le­ri Omven­del­ses-His­to­rie” fikk Hau­ge utgitt i 1798, akku­rat som
Pont­oppi­dan og Arndt had­de gjort før ham. Det­te var for­tel­lin­gen om lek­man­nen
som kom­mer til mes­te­ren, og som til slutt blir mes­te­rens lærer. Den­ne type
his­to­rie gav nok Hau­ge god grunn for sitt eget misjons­pro­sjekt, med sin kri­tikk
av lære­ren som ikke lever det han lærer, men den dypere­lig­gen­de tema­tik­ken
var like­vel hjer­tets omven­del­se og nød­ven­dig­he­ten av å bære i seg en
leven­de, virk­som tro. Bare slik kun­ne det gode vin­ne frem, og jo fle­re
som gikk sam­men for å frem­me den gode sak, jo stør­re vil­le sjan­se­ne være for
å lyk­kes. ”Naar vi gaar frem i det Gode, da taber det Onde Mag­ten” skrev Hau­ge i 1803.

Et for­bil­de for vår tid?

Hans Nielsen Hau­ge frem­met inder­lig­he­ten i tro­ens liv. I all sin for­skjel­lig­het
fin­ner vi like­vel paral­lel­ler til vår egen Kir­ke, som nett­opp i år fei­rer
det som er kalt Tro­ens År. Det­te året er jo ment å frem­me nett­opp en virk­som
og dypt­gri­pen­de tro, akku­rat som Hau­ge søk­te i sin sam­tid. Det kan der­for være
fint å lese skrif­ter både om og av Hau­ge, og slik kun­ne la oss inspi­re­re til
iver for tro­ens dyb­de i eget liv og utbre­del­se i vårt sam­funn. Vi gir sis­te
ord til Hau­ge selv, hvor han i boken ”Den Chris­te­li­ge Lære” opp­mun­t­rer sine
tros­fel­ler, både i sin sam­tid og i våre dager:

Men det maa dog skee,og bør flit­tig grun­des paa,
hvor­le­des vi skal lade vore gode Gier­nin­ger
sees for Men­nes­ke­ne, saa Lyset skin­ner,
at enhver kan se Guds
Kier­lig­heds Magt i oss…

av: p. Haa­var Simon Nil­sen
Refe­ran­se: Hans Nielsen Hau­ge – norsk leg­pre­di­kant — Sto­re Nors­ke Lek­si­kon

Share

Leave a Comment

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Time limit is exhausted. Please reload CAPTCHA.

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.